Nedgangstider skaper innovasjon

Nedgangstider ser ut til å sette fart i forskning og utvikling. Til tross for lave oljepriser og redusert aktivitet i oljerelaterte næringer, viser tall fra SSB en økning i forskningsaktiviteten i norsk næringsliv med hele 12 prosent i 2015 i forhold til året før.

I 2015 utførte norsk næringsliv forskning og utvikling (FoU) for 27,8 milliarder kroner. Det tilsvarer en økning på 12 prosent i forhold til året før. Målt som andel av BNP ligger utgifter til FoU i Norge på 1.05 prosent, som er lavere enn både EU landenes 1,3 prosent og Finland, Sverige og Danmarks 2 prosent. Men, med en oppgang på hele 12 prosent, viser tallene fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at det er Norge som øker mest.

Selskapet Nofas har siden oppstarten i 2005 skaffet over 2,5 milliarder kroner i forskningsmidler til norsk næringsliv ved å hjelpe dem å søke penger til forskning. Nå merker de den økende forskningsaktiviteten. De ser også at nyskapingen skjer i nye bransjer.

–          Vi ser at teknologibedrifter rettet mot olje- og gassnæringen videreutvikler sin teknologi mot andre sektorer for å få flere ben å stå på. Spesielt innen vindkraft og havbruk, men også i landbasert industri, forteller administrerende direktør i Nofas, Lars Henrik Krogh.

Han trekker blant annet fram at det skjer mye forskning og utvikling når det gjelder å finne andre anvendelsesområder for pumpe-, bore- og sensorteknologi, som tidligere er blitt brukt i oljesektoren. Han mener dette er svært positivt, og mener det viser at norsk næringsliv er i stand til å snu seg og finne nye muligheter når andre forsvinner. Lavere inntekter ser også ut til å øke fokuset på forbedring og effektivisering.

–          Det er flere FoU-prosjekter med målsetting om effektivisering og kostnadsreduksjon. Det skjer blant annet gjennom standardisering, flytting av funksjoner og utstyr fra plattformer inn på land eller ned på havbunnen, sier han, og legger til at de ser signaler fra kundene sine som tyder på en økende vilje til å ta i bruk ny teknologi når de ser at det kan gi besparelser.

Forskning på nye områder

Tallene fra SSB viser også at det har skjedd en forflytting av forskningssatsningen fra industri og oljevirksomhet og over til utvikling av nye tjenester. Helt til langt inn på 2000 tallet var det industrien som var den største bidragsyteren til næringslivets FoU. Det er det ikke lenger. Fra en andel på 59 prosent i 1995, var den i 2014 bare på 37 prosent. Tjenesteytende næringer har hatt en tilsvarende økning fra 31 prosent av den totale FoU-aktiviteten i 1995 til 51 prosent i 2014. Tjenesteyting omfatter her næringer som varehandel, informasjon og kommunikasjon, finansierings- og forsikringsvirksomhet, faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting og forretningsmessig tjenesteyting.

SkatteFUNN har vært populært

Mye av økningen i forskningsvirksomheten illustreres gjennom økningen i bruk av skattefradragsordningen SkatteFUNN. De to siste årene har bruken av denne ordningen økt kraftig. Samlet skattefradrag for FoU var dobbelt så høyt i 2015 som i 2013. FoU-statistikkens tall viser at finansiering via SkatteFUNN i 2015 var mer omfattende enn annen offentlig finansiering. Ordningen utgjorde 12 prosent mer enn annen offentlig finansiering av FoU for næringslivet til sammen. SkatteFUNN ble innført i 2002 og gir små og mellomstore bedrifter (SMB) 20 prosent av prosjektkostnadene som skattefradrag gjennom skatteoppgjøret. Store bedrifter kan få 18 prosent fradrag.

Bedriftene betaler

Selv om det hvert år bevilges milliarder av offentlige kroner til forskning og utvikling gjennom blant annet Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, skattefordelsordninger og EUs mange støtteprogrammer, er det næringslivet selv som finansierer brorparten av den forskningen som foregår i privat regi. Av de totalt 60,3 milliardene som ble brukt på FoU i Norge i 2015, sto næringslivet for rundt halvparten av dette. (27,8 milliarder). Den siste oversikten fra SSB, viser at de private foretakene finansierer vel 75 prosent av egen FoU-aktivitet. Hvis man regner med finansieringen som kommer fra utenlandske foretak i samme konsern, er andelen 86 prosent. Til sammenlikning sto Universitets- og høgskolesektoren for 18,7 milliarder og instituttsektoren for 13,7 milliarder. Næringslivets forskningsinnsats har nærmest blitt sju-doblet siden 1970.

Steng