Skal utvikle snakkende datasystem for kjøreregistrering

Larvikfirmaet Abax skal utvikle et system som gjør at sjåfører som benytter elektronisk kjørebok kan snakke og oppdatere systemet bare med stemmen. Nå har de fått innvilget Skattefunnmidler for at talebeskjeder og kunstig intelligens skal gjøre systemet enda mer brukervennlig.

Hele ideen bak Abax sine elektroniske kjørebøker startet etter et gisseldrama på Torp flyplass i 1994. Den ene gjerningsmannen nektet for å ha vært tilstede under gisselaksjonen, mens elektroniske spor fra mobiltelefonen hans viste noe annet.

–          Det var da min kompanjong, som den gangen var politimann på Torp, kom på ideen om at dette sporingssystemet burde kunne brukes i flere sammenhenger enn bare for å spore opp kriminelle, forteller gründer og nå leder for utviklingsavdelingen i Abax, Tor Engebretsen.

Han og politimann Henrik Gerner satte i gang for å finne fram til hvordan de kunne bruke denne type sporing i andre sammenhenger. Det første de utviklet var en voldsalarm. Så laget de et sporingssystem for store gjenstander som biler og båter. Siden kom ideen om elektronisk kjørebok. Den har blitt en suksess. I dag kjører 200.000 kjøretøy rundt ulike steder i verden med en liten brikke plassert i bilen slik at den gamle manuelle kjøreboka kan bli liggende i dashbordet. Abax har i dag over 350 ansatte i Norge og sju andre land. I løpet av året skal de bli enda flere.

–          Systemet gjør det veldig mye enklere for folk som bruker bil i arbeid, med å registrere kjøreturer. Det er hovedsakelig håndverksbedrifter med fem til femten ansatte som bruker mye bil i jobb, som har tatt systemet i bruk, men det egner seg til mange flere grupper også, forteller Engebretsen.

Systemet fungerer slik, at en liten svart brikke, som monteres i bilen, registrerer alle bevegelser i løpet av en dag. Dataene lastes opp på et registreringssystem, hvor du kan registrere både hvor vedkommende har kjørt, hvor lenge bilen har vært parkert, og hvilken vei han har kjørt tilbake, eller til neste kunde. De har også laget et eget system som egner seg spesielt godt for elektrikere, rørleggere og andre håndverkere, som også registrerer hvilket utstyr som har vært i bruk og hvilke ekstradeler som har blitt hentet ut til hver jobb som er gjort i løpet av en dag.

–          På den måten blir det ikke bare enklere å registrere hvor du kjører, men også hvor lang tid du har brukt på hver jobb du har hatt, og hvilke deler som skal faktureres for til kunde. Det gjør det også enklere og mer effektivt å skrive fakturaer, forteller Engebretsen.

Vil utvikle kunstig intelligens

Utviklingsprosjektet de skal sette i gang med nå, er å lage et talesystem som gjør det mulig for sjåføren å kommunisere med registreringssystemet via tale, istedenfor å skrive og lese beskjeder på mail.

–          På den måten kan systemet oppdateres mens sjåføren er underveis, istedenfor at det må gjøres fra et kontor og foran en datamaskin. Gjennom kunstig intelligens kan systemet sende ut muntlige beskjeder, eller forespørsler, som sjåføren kan svare på ved å snakke tilbake, forteller Engebretsen.

Han viser fram en liten hvit kule som skifter farge når han snakker med den. Han forklarer at den både kan hjelpe deg med å skru på lyset, og å regulere temperaturen i huset, bare ved å gi muntlige beskjeder. Den er allerede funnet opp og tatt i bruk. Engebretsen bruker den mer som en ide på hvordan hans nye system kan fungere og hva den skal hjelpe kundene hans med.

–          Kunstig intelligens og talefunksjoner gir så mange muligheter. Du må våge å tenke store tanker og å være nysgjerrig. Hvis ikke kommer du ikke videre, sier han.

Abax er vant til å ligge i front, ikke bare med å utvikle nye ideer, men også i å ta i bruk ny teknologi, utviklet av andre. Tor Engebretsen tegner og forklarer ved å vise fram et skjermbilde av roboter som om kort tid skal ta over pakkingen av produktene de sender ut. I dag er det to ansatte som står og pakker hver enkelt forsendelse. Nå er de i innspurten på en produksjonslinje hvor roboter både pakker og adresserer nye forsendelser til kunder.

Statlige reguleringer viktig for kommersielle ideer

Fra første januar 2016 ble elektronisk kjørebok et krav fra myndighetene for enkelte deler av yrkeskjøringen. Alle som normalt krever tilbake kjøregodtgjørelse fra enten en arbeidsgiver eller kunder, er pliktig å registrere kjøringen elektronisk. Engebretsen er optimistisk for fremtiden. Han vet hvor viktig det er å skulle selge noe som folk må ha, framfor noe som «bare» er «kjekt å ha».

–          En lærdom jeg har tatt med meg etter alle disse årene, er at det ikke er noen vits i å finne på noe som folk bare synes er en god ide. For å få fart på salget og viljen til å investere penger i noe, er det nesten en nødvendighet med krav og regelverk bak. I vårt tilfelle har kravet om elektronisk kjørebok vært helt avgjørende, forteller Engebretsen.

Nytt og innovativt

–          Bruk av kunstig intelligens i produktene til Abax er veldig innovativt. Ingen har gjort noe liknende tidligere. Prosjektet har også klare forsknings- og utviklingsutfordringer, noe som gjør at det faller innenfor det som Skattefunn skal støtte, forteller konsulent hos Nofas, Espen Iveland, som er ansvarlig for arbeidet Nofas gjør for Abax.

Nofas har skrevet og fått innvilget flere Skattefunnsøknader for Abax tidligere også. Iveland forklarer at noe av det viktigste for å få skattefunnmidler er at det skal utvikles noe nytt og innovativt, sammenliknet med det som finnes på markedet fra før. I tillegg må prosjektet og beskrivelsen av prosjektet kunne vise til metodikk og utførelse som gjøres på en systematisk og vitenskapelig måte.

–          Prosjektet må ha tekniske eller andre typer utfordringer som gjør at det kan klassifiseres som forskning og utvikling, sier Espen Iveland i Nofas.

Steng